GeoGPT: kartdata du kan spørre om på vanlig norsk

Oppgaven ble levert i mai 2025 i emnet IS-304, bacheloroppgave i informasjonssystemer. Den ble skrevet i samarbeid med Kartverket og Kristiansand kommune, og er en del av KartAi, Kartverkets forsknings- og utviklingsarbeid om kunstig intelligens i geografisk informasjon.

Gruppen bygde videre på en tidligere prøveversjon fra 2024. Målet var en første brukbar versjon som viser hvordan språkmodeller kan gjøre kartdata mer tilgjengelig.

Problemet med kartdata i dag

Geonorge er Norges nasjonale portal for geografiske data, kartdata og karttjenester. Datasettene er der, men veien til dem forutsetter at man vet hva man leter etter, og hvordan geografiske data er bygget opp.

En evaluering av den nasjonale geodatastrategien (Menon Economics, 2022) pekte på behovet for bedre tilgjengelighet. Oppgaven tok utgangspunkt i nettopp det, med denne problemstillingen: «Hvordan kan vi forbedre brukervennligheten og synligheten for funksjonene på Geonorge, slik at også personer uten GIS-kompetanse kan navigere, forstå og benytte seg av datasettene og ressursene på plattformen?»

Hva GeoGPT gjør

GeoGPT samler tre ting i én flate: en kartkatalog, en chat og selve kartet. Man kan søke med nøkkelord, som på Geonorge, eller skrive en hel setning: «Kan du vise meg kvikkleire-datasett?» Katalogen finner de relevante datasettene, og chatten forklarer hva de inneholder.

Før chatten svarer, henter den relevante opplysninger fra datasettene og dokumentasjonen. Svaret bygger dermed på kildene, ikke bare på det språkmodellen har lært fra før. Søket forstår mening, ikke bare ord, så det treffer også når brukeren ikke kjenner fagbegrepene.

Nedlasting gikk fra mange steg til ett. På Geonorge legger man datasettet i en handlekurv og velger format, projeksjon og område før man kan laste ned. I GeoGPT åpner ett klikk på «Last ned» et vindu der dette er fylt ut, og der det kan justeres ved behov. Kartlagene kan også vises rett i kartet, som bygger på Kartverkets kart.

Hva brukerne lærte gruppen

Vendepunktet kom under Geomatikkdagene, der fagfolk og studenter testet løsningen. Mange fant ikke GeoGPT-funksjonen, flere trodde adressesøket var chatten, og veien mellom kartkatalogen og chatten var ikke intuitiv nok.

Gruppen tegnet flaten om. Katalogen og chatten ble samlet i ett sidepanel, GeoGPT fikk sitt eget søkefelt, og adressesøket ble flyttet til sidemenyen. Den nye versjonen ble lansert 1. mai 2025. Senere tester viste at brukerne fant funksjonen lettere, forsto forskjellen på adressesøk og chat, og løste oppgavene raskere.

Lærdommen er ikke ny, men den er lett å glemme: En god modell hjelper lite hvis brukeren ikke finner den eller ikke skjønner hva den svarer på.

Ansvarlig bruk av språkmodeller

Løsningen er avgrenset med vilje. Chatten får bare tilgang til kartdataene som trengs for å svare, og løsningen samler ikke inn, lagrer eller deler andre opplysninger. Den er laget for å svare på spørsmål om geografisk informasjon og vise vei til riktig datasett, ikke for alt mulig annet.

Personvern og sikkerhet ble lagt inn fra starten, ikke etterpå. Det er særlig viktig når en løsning skal brukes av offentligheten.

Hva dette betyr for eiendomsdata

Erfaringene fra GeoGPT gjelder også eiendomsdata. Grunnlaget finnes i offentlige registre, men det er spredt, og det krever fagkunnskap å lese det riktig. En språkmodell kan senke terskelen, men bare hvis den leser et ordnet grunnlag med kilde, og bare hvis svaret kan etterprøves.

Det er samme tanke som ligger bak AI-klare data og LLM Enablement hos oss: Eiendomsgrunnlaget gjort lesbart for maskiner, med kilde og dato på hvert svar, slik at modellen henter fakta i stedet for å gjette.

Om oppgaven

• KartAi, GeoGPT. Bacheloroppgave i informasjonssystemer (IS-304), Universitetet i Agder, 16. mai 2025.
• Forfattere: Issa Musawi, Nhan Thomas Trong Nguyen, Omar Passi, Vi The Thach, Tony Nguyen Le og Viktor Johan Glenne Kalhovd.
• Laget i samarbeid med Kartverket og Kristiansand kommune, som del av KartAi.
• Les hele oppgaven (PDF, kartai.no)
• Skjermbildet øverst er fra oppgaven. Artikkelen er Easy Eiendoms sammendrag, ikke en del av oppgaven.